- Det er ikke rom for cowboyer i denne bransjen lenger

Denne saken sto på trykk i bransjebladet Kjøtt- & eggprodusenten (2023: 2). Hele utgaven kan leses her. 

Hellesvik og kona begynte med kyllingproduksjon i Meldal på starten av 2000-tallet. På den tida hadde bransjen et rufsete rykte. Dyrevelferd og bærekraft sto ikke øverst på agendaen.

– Forskjellen fra da til nå er som natt og dag. Du ser det på kyllingene. De er mer vitale, livlige og har mer personlighet. Dødeligheten er mye lavere. Det gjør det også artigere for oss bønder å gå i fjøset. Trivselen til både kyllingene og oss bønder er noe helt annet enn hva den var, sier Hellesvik.

Snuoperasjon

Hilde Talseth, direktør for bærekraftig innovasjon i Norsk Kylling, er stolt av hvordan de har klart å endre måten de produserer kylling på. Med Reitangruppen i ryggen har de vært gjennom en krevende snuoperasjon som har involvert mange ledd.

– I starten brukte vi mye tid på å forstå bonden og på å bygge tillit ute hos bonden. Vi jobbet også tett med dyrevernsalliansen for å lære av hverandre. Når vi involverte dem, fikk vi et felles eierskap til hvorfor vi gjør dette, sier hun.

I dag er situasjonen snudd på hodet. Norsk Kylling har satt seg som mål å skape verdens beste verdikjede. De var først i verden til å legge om all produksjon til den internasjonale dyrevelferdsstandarden ECC, som er utviklet og støttet av dyrevernorganisasjoner i hele verden. I 2021 satte de ny miljøstandard innen global næringsmiddelindustri med sitt nye, klimanøytrale slakteri og videreforedlingsanlegg på Orkanger i Trøndelag.

Fra Ross til Hubbard

Ett av de viktigste og kanskje mest kontroversielle grepene kom i 2018, da Norsk Kylling besluttet å endre kyllingrase fra Ross til Hubbard. Det fikk de ikke umiddelbart applaus for, ifølge Talseth. Hubbard vokser saktere, og kritiske røster mente dessuten at denne rasen hadde et høyere klimaavtrykk.

Kritikken stilnet derimot raskt da overgangen til Hubbard viste seg å være en braksuksess. Endringen ga betydelig bedre dyrevelferd, økt bærekraft og sterkere økonomi for bonden. Dyrevernalliansen gikk så langt som å kalle det en «revolusjon i landbruks-Norge og for forbrukeren». Hubbard-fuglene har naturlig god helse og lever lengre, mer aktive liv. Dødeligheten er redusert med 40 prosent i fjøs og nesten 70 prosent under transport.

Ikke sterkere enn det svakeste leddet

Norsk Kylling har med dette tatt regi på hele verdikjeden fra ruging og klekking, til slakting, pakking og distribusjon.

– Vi er ikke sterkere enn det svakeste leddet. Derfor må vi se på hele næringskjeden. Hvis en bonde har problemer, da må vi være med å finne løsningen. Vi må sørge for at bøndene får anledning til å investere i framtida, og at de får rom til å utvikle seg og skape verdi for seg selv og lokalsamfunnet, sier Talseth.

Som natt og dag

Dette støttes av Hellesvik. Han er en av de som i starten var skeptiske til Norsk Kyllings enorme omstillingsprosjekt.

– Vi bønder er gjerne litt konservative og med en iboende skepsis. Vi var for eksempel usikre på hva som ville skje når Reitangruppen gikk inn på eiersida. Da tenkte vi at «nå kommer stor-kapitalismen og presser prisene sånn at marginene våre blir mindre», forteller han.

Slik gikk det ikke. Det nye regimet, inkludert overgangen til Hubbard, som Hellesvik også var spent på, viste seg å føre til en ny og bedre hverdag både for kyllingene og bøndene. Før kunne ikke han og kona leve av dette. Det kan de nå.

– De siste fem årene har vært en eneste stor opptur. Vi har investert 25 millioner på utvidelse av bruket. Det hadde vi aldri fått med oss banken på, hadde det ikke vært for at vi har en seriøs aktør som Norsk Kylling i ryggen. Det er ikke rom for cowboyer i denne bransjen lenger, sier han.

KLF er en verdifull støttespiller

Bjørn-Ole Juul-Hansen, administrerende direktør i KLF, er dypt imponert over måten Norsk Kylling har bidratt til verdiskaping i fjørfeindustrien.

– De har gjort enorme investeringer i bærekraft og innovasjon og bidrar dermed til å ta bransjen inn i en bærekraftig framtid. Vi er stolte av å ha medlemsbedrifter som går i front for dyrevelferd, samarbeid og lokal verdiskaping, sier Juul-Hansen.

– KLF var avgjørende for dyrevelferdsprogrammet som kom i 2014. De snakker på vegne av hele bransjen, belyser utfordringer og løfter dem opp på agendaen. Dette er viktig fordi vi har behov for å dele beste praksis og erfaringer. Dersom én enkelt aktør har dårlig omdømme, så rammer det bransjen som helhet. Tilsvarende, når en bedrift gjør det bra, så er det bra for hele næringen, sier hun.

Selv om Norsk Kylling har tatt sjumilssteg, er Talseth klar på at jobben ikke er ferdig. Det er fortsatt rom for forbedring, og dyrevelferd står fortsatt øverst på agendaen i årene som kommer.

– Vårt ubrytelige prinsipp er at vi aldri vil kompromisse på dyrevelferd, avslutter hun.